TINN SOM VARER I GENERASJONER !
En liten historie om Havstad Tinn
Startet omkring 1928 på Blylaget. Det lille strandstedet ligger på øst-siden av Nesodden ved Bunnefjorden. Gunnar Havstad (1901-1973), var utdannet billedhugger hos Carl Milles i Stockholm og hadde utgitt en bok: Gutten Tiden og Djevelen.
På Blylaget bodde også Aksel Sandemose og Gunnar hjalp ham med å lære norsk mens Sandemose jobbet på "En Sjømann går i Land" som han ville utgi på norsk i Norge.
Sammen diskuterte de hvordan de skulle skaffe penger, Gunnar hadde brukt farsarven på og kjøpe en vakker sommervilla av en Oslogrosserer.
Hundre epletrær ga rik tilgang på hjemmelaget vin, men ikke penger til fester på Teatercafeen og Blom. Begge var enige om at det eneste Sandemose kunne var å skrive, mens "Hafsta'n" også kunne lage omtrent hva som helst med hendene sine. Gunnar Havstad tenkte på tinnsmedene han hadde sett da han studerte i Stockholm, tinn var et metall som tiltalte ham med sin formbarhet og mange muligheter til å variere overflaten.
Et uthus ble tatt i bruk, både til eplelager og tinnsmie og Sandemose ble den første ustabile medarbeider, "Firmafestene" fra 30-årene går det fremdeles gjetord om på Blylaget. Alle som jobbet der var ungdommer og kunstnere.
Før krigen var flere håndverkere i sving og eksporten hadde begynt å ta seg opp, Tyskerne satte en stopper for det, og under krigen ble det laget litt smykker av en tinnlevering som kom 8.april, ellers var det mest saue- og grisehold, fruktdyrking, vinproduksjon og tobaksdyrkning.
Sjølberging i praksis! Mange mener at Blylaget var et slags Hippy-paradis 30-år før Woodstock. I Blylaget var det nudistleire på 30-tallet!
Sannsynligvis var det evnen til å klare seg med lite som gjorde at bedriften overlevde en ny virkelighet etter krigen, Gunnar hadde giftet seg med Iben, datter av kunstmaler Sigmund Sinding og de fikk 6 barn som vokste opp med en slags fri barneoppdragelse lenge før det ble mote - og skjellsord.
Sveinung trykker ett av sine egne design, store boller som er laget solide nok til å brukes i mer enn hundre år! (Foto: Trond Hansen)
Sveinung Havstad (F 1942) var sønnen som ble tinnsmed, eldstemann Aanund ble sølvsmed, og yngsteman Gudmund er verktøymaker og lager "umulige" ting i stål for forskere. Sveinung overtok bedriften rundt 1970, han var altså 28 år som sin far. Men da hadde han jobbet på verkstedet i 13 år allerede! Sveinung er fremdeles bedriftens ekte tinnsmed og brukskunstner, han designer nye modeller og lager originalene til flesteparten av produktene. Mindre vin og ingen tobakk gjør at vi håper å få beholde ham aktivt i bedriften mye lengre enn sin far.
Antall ansatte og omsetning har svinget gjennom årene. I 60-årene jobbet 7-8 personer i tinnsmia på Blylaget, på slutten av 80-tallet var alle pensjonert og Sveinung var helt alene igjen. Omsetningen var nede i 360.000 det dårligste året 1986. Tinnkurs i regi av Friundervisningen ble på mange måter et vendepunkt, tre pensjonister ble så ivrige at de begynte nærmest på full tid, etter førtidspensjonering i bank og olje. Etter hvert begynte vi med nye produksjonsteknikker som Gjermund Havstad (Sveinungs sønn) hadde lært på sommerjobb i Canada da han var 15 år. Aitikens Pewter som skulle bli viktige samarbeidspartnere og gode venner.
Utover 90-tallet øket bedriften omsetningen år for år og stadig flere unge folk begynte å jobbe på tinnsmia. Øyvind Løkken kom inn som selger og økonom. En stund var snittalderen under 25 selv med Sveinung og pensjonistene!
Bedriften var preget av et aktivt kaos og utstrakt dugnadsjobbing. Etter hvert fikk vi en avtale med Eivind Hillestad om agentsalg, senere byttet vi over til eget salg før vi knyttet oss til WayNor. Så tok vi over salget i Norge selv, mens Rasmussen Import Company solgte i USA.
Fra 1995 har vi en betydelig leverandør av "brandname" produksjon til Glasmagasinet/ Duka/Hadeland, dette var grunnlaget for etableringen på Fedje. Fortjenesten er derimot ikke alltid proporsjonal med omsetningen, og i 1997 hadde vi et meget vanskelig år. Siden har det gått litt opp og ned, mest ned, fordi Hadeland nå produserer alt tinnet i Thailand til priser vi ikke kan møte i Norge. I 2002 var salget til Hadeland under en 20 del av det som lå som en forutsetning for flyttingen, før det falt helt bort. Nå er det igjen enkelbutikker, gallerier, verkstedsutsalget og spesialoppdrag som kommer i fokus. Vi vil tilbake til håndverk og direkte kontakt med kundene.
Nå består hverdagen også av turer til Holmengrå fyr, som Havstad Tinn leier av Kystverket og driver avansert fyrturisme til. (Foto: Gjermund)
I 2003 flyttet også Sveinungs kone - og Gjermunds mor - Liv til Fedje, og Liv og Sveinung kjøpte hus på øya. Torgeir Havstad (Sveinungs andre sønn), som driver Galleri Havstad i Drøbak, overtok det gamle huset til Gunnar og Iben Havstad.
Det skal ikke underslåes at Gjermund liker seg aller best bak rattet på "Heatherbell", Miller/Fife konstruksjonen fra 1932 (Foto: Anne Siri Branderud).
Samme året overtok Havstad Tinn driften av Fedjes kjente Restaurant og Gjestgiveri, Kræmmerholmen. I nært samarbeid med eieren, Hans Krossøy, jobbet "Hafstaene" for å bygge opp et levedyktig miljø på Fedje der håndtverk, god mat og ekte opplevelser på og ved havet, skulle gi et levelig liv for gjengen.
Siste tilvekst er Fredrik Frosk Vulcanus Havstad, han ble født i 2001, nøyaktig 100 år etter Gunnar Havstad (Foto Gjermund)
Etter noen tøffe år med heftig jobbing, begynte Sveinung å flytte produksjonen tilbake til det gamle verkstedet på Blylaget i 2006. Og fra 2009 har han produsert begge steder. Huset på Fedje er solgt, og det er nytt liv på Blylaget etter 10 år på Vestlandet.
Yngste sønnen Yngve Havstad, har startet glasshytte på Lillehammer sammen med Kari Mølstad. Sjekk ut de fine sidene på www.hettglass.no!
Gjermund er igjen på Fedje og Bergen sammen med sin nye partner Anne Horne (som har vokst opp på Fedje), og arbeider i hennes firma Humandialog som rådgiver.
Sveinung og Gjermund
Telefon Sveinung: 95 77 33 02 Mail: fedje@havstad.no
